– Min fasit er ikke svaret – men, gir en følelsen av å treffe riktig før det skjer…

Min fasit – In my way!

Sånn! Det var godt å bli ferdig med kapittel 13. Jeg har gruet meg til det hele tiden. Kapittel 14 kunne ikke være kapittel 13, fordi jeg skal fortelle om min egen fasit – som den reneste Frank Sinatra-sang, «In My Way». Sorry, men som kapittel 13 hadde dette rett og slett ikke funket, fra et overtroisk perspektiv – rundt spåkoner, tretten til bords og slikt.

Som sagt tidligere er dette ikke boken som gir deg fasiten – beklager det altså, men da har du åpnet feil bok. Denne boken gir deg i stedet muligheten til å finne din egen fasit. For en endelig fasit finnes ikke, det er vi enige om. Det du lærer her, er råmateriale til din egen metodikk – din egen måte å lese markedet på. Jeg deler min metodikk slik at du kan utvikle din, og din fasit. På godt og vondt får du nå mitt tankesett – det som funker for meg liksom, i hvert fall slik jeg ser det.

Jeg er en enkel teknisk sjel, også i teknisk analyse. Dette er min hobby – som en profesjonell amatør, attpåtil fra nord. I den ledige tiden jeg har mellom full jobb og familieliv, forsøker jeg å finne de svake toppene og de sterke bunnene; det er min fasit – toppene eller bunnene som forteller hva som kommer til å skje rundt neste sving, eller om trenden bare fortsetter for de aksjene jeg eier eller ønsker å eie.

Og i forlengelsen: når de svake toppene og de sterke bunnene glir ut i et bekreftet trendbrudd, sier jeg hvor aksjen skal – på nøyaktige kurser. Er jeg så tøff at jeg kan fortelle et profesjonelt marked hvor en aksje skal – som amatør? Ja, fordi min fasit er min fasit for meg; så får markedet avgjøre om fasiten holdt. Slik er det tekniske livet mitt.

Jeg bruker mye av tiden på å se på trender og volumprofiler, og hvor trendene skifter retning – med bekreftelse på at det faktisk har skjedd før jeg beregner potensialet for reaksjonen som oppstår av et trendbrudd. Dette er gjerne definert gjennom reverserende formasjoner som trer frem i chartet enten på topp eller bunn. Det kalles teknisk screening – der man finner mulighetene og begrensningene. Rent formelt kan man innrømme at man leter etter klare 10–20% bevegelser som egner seg til moment- eller svingtrading. Har man kontroll på bruddene, har man kontroll på de tekniske pengene – både opp og ned.

Ut fra brudd på trender skapes de berømte bruddsignalene – som jeg nesten er alene om å bruke – de som beregnes manuelt inn i chartet når trenden er i et teknisk brudd. De er magiske, enkle og svært nøyaktige. Det er her jeg treffer best på å kunne forutsi hvor kursen skal lande – enten ved brudd opp eller ved brudd ned. Og de funker gull både kortsiktig og langsiktig.

Min sterke side – det som kanskje skiller meg litt fra andre – er at jeg sier hvor kursen skal, ikke bare hvilken vei trenden peker og hvor horisontal støtte- og motstand ligger sånn cirka. Altså hvor kursen, på et nøyaktig nivå, skal testes før aksjen endrer trenden igjen. Og det har blitt et av mine varemerker, fordi jeg har bevist ufattelig mange ganger i ulike fora at det ofte stemmer med kart og terreng.

Hvordan jeg klarer det? Jo, jeg bruker de signalene du har lært til nå – pluss det som kommer – i et samspill kombinert med erfaring og teoretisk kunnskap, som den viktigste faktoren. Erfaring er vanskelig å sette på trykk – den må man erfare selv som sin egen fasit. Og ja – jeg bommer av og til. Det er naturlig. Forskjellen ligger i hvor raskt du oppdager det, og hvor lite en bom skal koste. Jeg har også bommet grovt noen ganger, og hatt for stor tillit til at markedet skulle ordne opp – uten at det skjedde. Det ble dyrt!

Jeg pleier å si at det å skjønne et brytningsmønster er din nære venn – for å slippe å ta unødvendig tap eller miste en god gevinst. Da ser man bruddene i klartekst og kan gjøre grepene før andre ser det samme. Sammen med at trenden er en venn, er sekundærtrenden din bestevenn. Det er derfor jeg maser om de sekundære trendene hele tiden. Det er her man virkelig skjønner helheten i sin egen analyse og skaper de mest nøyaktige stegene.

Da jeg studerte informasjonsteknologi, hadde vi et uttrykk fra datamaskinens barndom: «søppel inn, søppel ut». Det du taster inn, skaper det du får ut. I en teknisk verden må vi være nøyaktige; slik er det i chartets verden også. Man må ikke jukse, man må ikke være unøyaktig – da blir også fasiten til en unøyaktig bom. Punktlighet og nøyaktighet er visdomsordene for å lykkes. Innledningsvis lærte du om trender og kanaler, med forståelse at kanalene måtte tegnes rett. Det er en viktig forståelse av å være nøyaktig.

Moment er noe av det viktigste å følge med på, og du husker Pål Ringholms makro filosofi om rente, rente og rente – for aksjer gjelder: moment, moment og tilslutt moment. Det samme gjelder når du kjøper bolig: pris, pris og pris – og litt beliggenhet. Renter, moment eller pris slåss man ikke mot – det er en av de mest solide handlingsreglene. Du jobber ikke i mot trenden med andre ord!

Da jeg var 12–13 år, var fantestrekene fullidrett. Vi hadde en slags lek på bygda med å lure de voksne – og helst de som ikke fortjente det. Jeg hadde en kompis med en bestefar, og bestefaren kjørte moped hver dag – han hadde nemlig ikke bil. En snekker av den gamle sorten, med en stor, blå melkekasse bakpå mopeden – full av verktøy.

En dag, mens mopeden sto parkert utenfor lokalbutikken, lent opp mot trappa, fikk jeg en «genial» idé. Jeg bandt et tau mellom den gamle ståltrappa og melkekassen bakpå mopeden. Planen var at når gamlingen startet å kjøre, skulle kassen rives rett av – og venneflokken skulle flire oss i hjel.

Da tauet strammet seg, bråstoppet mopeden – ikke melkekassen. Melkekassen var skrudd fast med bolter til mopeden. Bestefaren til kompisen min fløy – over styret og rett ned i grusen. Han slo seg stygt, og jeg lærte noe viktig den dagen: feil moment på feil sted kan gjøre skikkelig vondt. Det ble ingen latter den gangen, bare ramme alvor. Det ble litt latter senere, rundt kaffebordet hos en annen bestefar – slik fungerer en liten bygd.

Og i aksjemarkedet? Akkurat det samme, men her blir det ingen latter etterpå. Feil moment kan kaste deg rett av markedet – eller av mopeden, om du vil. Jeg prøver derfor å ha full kontroll på momentet, og følger nøye med når momentet viser divergens mot kursutviklingen i chartet. Divergens er for meg et tydelig varsel om mulig trendendring – det skal du også lære mer om.

Jeg har også noen kjøreregler, som nevnt før. En av dem er at én dag ikke styrer trenden, og at ett signal alene heller ikke angir trenden. Det er samspillet man må hente frem – gjerne både på kort og lang sikt.

I grove trekk handler det om å være svært nøyaktig med trend- og bruddlinjer – å forstå retningen, med andre ord. Man må bygge relasjoner mellom trendlinjene og bruddlinjene, og forstå bruddsignalene opp mot støtte- og motstandsnivåer på de horisontale linjene, og mot volumsonene som kommer frem på de ulike tidsvinduene. Og ja – du må forstå at ulike tidsvinduer også samler samspillet i signalene for å treffe godt. Dette var mye på én gang – vi snakker fortsatt om min fasit.

Når jeg bygger meg opp et teknisk bilde i et chart jeg aldri har sett på før, starter jeg alltid med å definere primærtrenden – både på kort og lang sikt. Gjerne et 30-dagers chart opp mot et ett- eller toårs chart. Derfra ser man fort hvor man står i det korte bildet opp mot det lange. Er aksjen i en langvarig nedtrend, styr unna – det kan skape problemer om du kun kjøper for long-investeringer og glemmer når du skal hoppe av i svingen. Skal du derimot shorthandle, er det en innertier.

Forståelsen av de siste sekundære trendene er gull i det kortsiktige bildet, fordi du da har kontroll på traderne som henter ut kortsiktig kapital og skaper bølgene. Deretter jobbes det mot hvor de sekundære kanalene går i brudd, når bruddene skal skje, og det følges opp for å se om det faktisk skjer som antatt – og om det bekreftes som gyldige brudd.

Derfra er det enkelt å sette opp bruddsignaler – de vertikale pilene du ser i mine chart – og sjekke dem mot de ulike horisontale støtte- og motstandsnivåene og øvrige sjekkpunkter som chartet gir. Det er slik jeg jobber, steg for steg, opp mot momentet som endres hele tiden.

Mange av bruddsignalene peker mot gamle magnetnivåer – tidligere topper, bunner, gap eller volumbalanser som markedet «husker». Der finner du ofte det neste naturlige tekniske kursmålet som et sammensatt signal. Jeg bruker bruddsignalene som utgangspunkt, mens bekreftelsen ligger i de øvrige signalene som chartet avgir i samme område.

Jeg ser heller aldri et chart helt isolert – det må jeg innrømme. Fundamentalt utroskap med andre ord! Makro, sektorstyrke og sentiment er bakgrunnsstøyen du må tolke før du skrur opp lyden. Et sterkt teknisk signal i et svakt marked tas alltid med en klype salt. Jeg har brent meg før: teknikken så nydelig ut, men kvartalstallene kjørte rett gjennom støttene. Det lærte meg å bruke makro som filter – ikke som fasit.

Når jeg setter et teknisk kursmål, kommer det ikke fra magefølelsen. Det er et resultat av målbare forhold – som kanalbredder, bruddsignalets geometri, formasjoner og analyse av ulike volumprofiler. Legger du disse lagene oppå hverandre, får du ofte treff med presisjon på et gitt kursnivå – eller i det minste mikroskopisk avvik målt i prosent. Det er derfor jeg er tøff nok til å si hvor kursen skal som neste steg. Fordi, dette funker for meg!

Den viktigste delen av enhver analyse er å vite hvor du tar gevinsten, og hvor tapet skal begrenses. Jeg går aldri inn i en trade, lang eller kort, uten å vite hvor jeg skal ut igjen. Teknisk inngang, gir en gitt teknisk utgang. Så enkelt er det! Teknisk analyse handler ikke bare om å finne vinnersignalene, men om å beskytte kapitalen når markedet tar feil eller når sentimentet snur. Når markedet endrer karakter, kan kortsiktige signaler feiltolkes – derfor må exit være definert. Mange bruker stop-loss strategien, jeg bruker tekniske signaler.

Min fasit i teknisk analyse gjennom finansmarkedene fokuserer, som sagt, på å definere, tolke og sammenstille ulike signaler fra chartet for å forutsi neste kursbevegelse – ikke bare trekke grove trendlinjer og definere de vanlige historiske støtte- og motstandsnivåene som et mål. Alle disse signalene vi tar ut, som er basert på historiske data, indikerer og beregner potensielle reaksjonspunkter i kursen – påvirket av volum og markedstendenser.

Det er viktig å huske at teknisk analyse ikke gir absolutte forutsigelser. Det er mer en kunst enn en vitenskap, og fungerer best som et verktøy for å estimere sannsynligheter og styre risiko – snarere enn å gi eksakte prognoser.

Neste kapittel går nettopp inn på dette – beregning av bruddsignaler satt opp mot den mer kjente Fibonacci-modellen, som snakker samme språk. Der er det viktig å forstå forskjellen på hva en pullback, en rekyl og et retracement-nivå kan fortelle om utslagene, og hvordan disse hjelper deg å forutse mulige kursnivåer eller kurssoner med større presisjon enn å bruke bare enkle metoder. Dette er også verktøy jeg bruker daglig.

Hadde jeg ikke funnet ut av hvordan man bruker bruddsignalene, hadde jeg heller ikke truffet så godt som jeg gjør – etter min mening. Det hadde i hvert fall blitt flere bom. På samme måte som jeg sluttet å binde fast melkekasser på mopeder rundt om – jeg lærte av feilen, i en smell.

Man skal alltid ha et åpent øye for at kursen ikke bare skal gå til himmels. Derfor legger man opp chartet sitt slik at det peker på både oppsiden og nedsiden som et potensial for hvor kursen kan teste neste gang – basert på om man får et brudd opp eller et brudd ned. Her ligger også mitt varemerke: å kunne angi på forhånd kursnivået som danner grunnlaget for oppside eller nedside, og presisere for eksempel hvilket nivå kursen må close over før et oppsidesignal kan anses som gyldig – og hvilken kurs man deretter skal teste mot som neste tekniske kursmål.

Man snakker hele tiden om reaksjonspunkter og volumet som følger når disse punktene testes, for å kunne peke ut neste tekniske steg. Det handler om price action og price target – basert på signalene man ser og potensialet de peker mot. Derfor er tegningene i chartet mine alltid angitt med både en oppside og en nedside, for potensialet eksisterer i begge retninger. Tenk på hva falske brudd gjør med neste sving – det som skulle til himmels, går ofte i kjelleren.

Jeg har fått kritikk for at det ofte er flere punkter kursen kan peke mot i et chart – og ja, det stemmer. Slik fungerer teknisk analyse for meg. Du definerer det tekniske bildet og får ut mulighetsbildet i ett eller flere scenarioer. Da må både oppsiden og nedsiden belyses før det skjer. Vi er faktisk ikke spåkoner, slik enkelte hevder – vi er tekniske realister som leser signalene i chartet. I tillegg skriver jeg alltid en tilhørende analysetekst som forklarer chartet – det er viktig. Liksom kart og terreng, og ikke bare kartet for forståelsen.

For å forstå kjernen i teknisk analyse er det viktig å innse at tekniske signaler peker mot potensielle reaksjonspunkter i en aksjekurs, mens det er volumtypen som ofte avgjør retningen på selve reaksjonen – når et reaksjonspunkt skal testes ut. Å forstå dette prinsippet gir en grunnleggende innsikt i hva teknisk analyse egentlig handler om. Du skal forsøke å forstå signalene i chartet for å kunne forutsi hvor massen av investorer tenker fremover – det er det som skaper momentet vi analyserer.

Jeg bruker stort sett de samme indikatorene som «alle» bruker, men leser dem kanskje litt annerledes enn de fleste. Det gjelder særlig RSI og MACD – indikatorer du kjenner og skal bli bedre kjent med etter hvert. Momentindikatorene viser ubalansen sammen med volumprofilene. De må man forstå i sammenheng, men jeg kan trekke på flere indikatorer enn det som chartene viser for å forstå volumets betydning bedre.

Det er nettopp derfor vi har viet et eget kapittel til hvordan man tolker volum opp mot reaksjonspunktene som signalene gir. Man leter, kort og greit, etter ubalansen som leder til trendbrudd – og etter hvor balansen befinner seg ut fra signalene som volumsonene avgir. Det ser jeg mye på, og når bruddsignalene peker mot en definert volumsone, da blir det et heltreff mellom kurs og volum. Dit skal man, med andre ord.

Så ja – dette er min vei, ikke fasiten, men min fasit. Den har ledet meg trygt gjennom både toppene og bunnene – og det er vel hele poenget. Da vet du hvordan jeg tenker – «in my way», som Sinatra poengterte.

Teorien er ikke ferdig, med andre ord – og fortsettelsen er like viktig som før. Og husk: Det finnes ingen fasit, bare bedre forståelse av din egen fasit. Den forståelsen starter alltid i et chart – teknisk sett.

Og om du lurte, så ja – min fasit er strengt tatt summen av denne boken! Alle hemmelighetene og historiene samlet i en og samme perm.