Kapittel 9 – Hvordan fungerer magnetene?

– Magnetene er selvsagt bare et signal som later som de er naturlover…

Hvordan fungerer magnetene?

Vi har lært at en magnet er et punkt i chartet som trekker kursen mot seg – som om det lå en usynlig tyngdekraft der. Ikke fordi markedet skal dit, men fordi nok mennesker og roboter tror det skal dit. Forventning er en kraft i seg selv. Når mange nok handler ut fra samme referanse, blir den reell – det er robot teorien i praksis.

Du har sett magnetene før, uten å vite det. Du tegner dem i chartet nesten hver eneste dag. Kursen faller mot et gammelt nivå, stanser som på kommando – og snur. Eller den stiger mot en tidligere topp, nøler et øyeblikk, og bryter brått gjennom linjen du har satt som motstand. Det er ikke magi, men mønster.

Markedet responderer på sine egne fotspor. I dette kapittelet skal vi tegne opp disse magnetene. Vi skal se hvordan de oppstår, hvorfor de fungerer – og når de ikke gjør det. Det er støtte- og motstandsteorien i praksis. En slags teknisk naturlov – og den gjelder på hver eneste linje du tegner.

Vi begynner enkelt – horisontale nivåer!

I denne casen møter aksjen flere horisontale motstandsnivåer som fungerer som positive magneter – områder kursen naturlig trekkes mot for å testes i en opptrend etter at en bunn er satt. Disse nivåene representerer tidligere bunner i nedtrenden og konsolideringsområder der selgere tidligere har møtt kjøpsinteresse. I dette tilfellet ser vi imidlertid at den øverste motstandslinjen aldri ble testet før aksjen snudde ned igjen, noe som tyder på at markedet fant salgsvilje tidligere enn ventet – før hele oppsiden ble tatt ut. Dette punktet kan tolkes som et teknisk retracement-nivå som også fungerte som horisontal motstand.

Etter snuoperasjonen fungerer de samme horisontale nivåene som støttelinjer i en påfølgende nedtrend. På vei ned testes disse på tilsvarende måte – som tekniske magnetnivåer – men nå fra motsatt retning. Dersom kjøpsinteressen ikke er sterk nok ved disse støttene, kan kursen bryte gjennom nivåene og dermed forsterke den nye negative utviklingen. Dette gir en tydelig teknisk struktur, der både motstand og støtte kontinuerlig må vurderes i lys av kursreaksjon og volum.

Vi fortsetter med trendkanaler!

Vi tegner primære og sekundære trendkanaler, og når de går i brudd dannes

Her ser vi en primærtrend som danner rammen for en positiv utvikling, men der aksjen nå ligger oppe ved øvre motstandslinje og tester trendtaket. Det øker sannsynligheten for en kortsiktig nedsidetest mot den nedre støttelinjen i parallellen.

I dette området ser vi også en tydelig volumsone – et nivå som fungerer som en magnet i chartet. I et naturlig forløp vil støttelinjen i parallellen testes på nytt, slik den har gjort flere ganger tidligere i perioden.

For å ha kontroll på underliggende magneter i chartet, kan man legge på sekundære trendkanaler, som vi har gjort her for aksjen sin siste opptrend innenfor primærtrenden. Den vil fortelle oss om kortsiktig opptrend går i brudd eller ikke, om den går i brudd under sekundære støttlinjen, så ansettes det et bruddsignal som en annen magnet som peker mot samme sone som underliggende volumsone. Da skal denne aksjen ned og teste underliggende støttelinje for primærtrenden.

For å få kontroll på de underliggende magnetene i chartet, kan man legge inn sekundære trendkanaler, slik vi har gjort her for aksjens siste opptrend innenfor primærtrenden. Den sekundære kanalen viser oss om den kortsiktige opptrenden holder – eller er i ferd med å bryte på nedsiden.

Dersom kursen bryter ned gjennom den sekundære støttelinjen, utløses et bruddsignal. Dette fungerer som en ny magnet, som ofte peker mot samme sone som den underliggende volumsone. I et slikt tilfelle skal aksjen som oftest videre ned for å teste støttelinjen i primærtrenden.

Vi tar for oss gaps i chartet!

Et gap er et åpent rom i chartet – et område der kursen har åpnet et godt stykke fra sluttkursen dagen før, og etterlatt et tydelig spor. Det finnes fire hovedtyper gap, med ulike egenskaper, og ikke alle har krav til å bli lukket i det tekniske bildet.

Likevel ser vi ofte at slike åpenrom oppfører seg som magneter i chartet. Kursen søker tilbake for å lukke gapet – som om markedet ikke tåler uferdige strekk i historien. I eksemplet ovenfor ser vi et åpent gap som trekker kursen nedover mot et område med lavt volum, mens den samtidig tester en backtest mot øvre støttelinje i en pågående wedge-formasjon.

Denne backtesten har blitt gjennomført tidligere, og nå pågår en ny test – som oftest et tegn på at støttelinjen ikke vil holde. Når det underliggende momentet svekkes, øker magneteffekten fra gapet. Det blir et mål, et punkt markedet må tilbake til før neste bevegelse kan starte. I slike tekniske oppsett er det gjerne bare et spørsmål om tid før gapet tas ut.

Vi ser på de bevegelige EMA-linjene!

På chartet ovenfor befinner kursen seg mellom to tekniske magneter: EMA50 som potensiell motstand, og EMA200 som viktig underliggende støtte. EMA100 fungerer som midlertidig balansekraft, men svakere prisstruktur med lavere topper tyder på avtagende kjøpsmoment. Dersom EMA100 brytes, vil kursen med stor sannsynlighet trekkes ned mot EMA200 og volumsonen, som utgjør neste magnetområde. Reaksjonen der vil være avgjørende for om trenden snur, eller om ytterligere nedgang følger.

Vi ser på formasjonene!

Vi har et sett med formasjoner som hver har sin egen teori for hva slags utløp de gir, og som danner ulike bruddsignaler – som fungerer som magneter i chartet.

I dette scenariet har vi lagt på en wedge-formasjon som har fått et brudd ut, og som danner en potensiell oppside i form av et bruddsignal – en teknisk magnet i chartet. Som underbyggende bekreftelse på dette signalet ser vi også at bruddet peker mot tidligere toppnivåer, som fungerer som en sekundær magnet i samme formasjon.

Vi ser mulighetsbilde ved trendbrudd!

Vi tegner primære og sekundære trendkanaler, og når de går i brudd dannes bruddsignalet som følge av bekreftet brudd av nåværende trend.

Aksjen har brutt ut av en etablert stigende trendkanal og handles nå under samtlige glidende gjennomsnitt – et tydelig tegn på et svekket teknisk bilde. Dette er et viktig negativt signal, spesielt fordi bruddet skjer etter en periode med konsolidering og sviktende moment i oppgangen. Bruddet skjer i et område med lav historisk handelsaktivitet, noe som betyr at det er lite volumstøtte i dette kursintervallet. Neste tydelige støttenivå ligger først ved den lavere volumsonen, og inntil dette området testes, vurderes nedsiderisikoen som betydelig – særlig dersom salgsvolumet tiltar.

Det aktuelle bruddet danner et teknisk bruddsignal, hvor kursen naturlig trekkes ned mot et bestemt reaksjonspunkt – som en magnet i chartet. I dette tilfellet sammenfaller bruddsignalet med en markant volumsone, noe som forsterker den tekniske tyngden i området. Dette gir et tydelig referansepunkt for videre kursutvikling, der volumsonen både fungerer som potensielt støtteområde og naturlig mål for bruddsignalet.

Vi ser på volumsonene!

For å analysere volumsonene legger man til den horisontale volumprofilen, som vises som markerte horisontale søyler i chartet – disse starter fra venstre side. Lengden på søylene indikerer størrelsen på volumet omsatt på hvert prisnivå, og de lengste representerer såkalte “magneter” i markedet – områder hvor det har foregått mest handel i den valgte tidsperioden. For en mer langsiktig vurdering er det en fordel å bruke et 1-års chart for å fange opp de dominerende volumområdene over tid, som samkjøres med 30-90d chart.

På chartet ovenfor plotter man inn den nedre volumsonen ved å bruke midtpunktet fra motsatt side av nedtrenden – altså fra den forrige konsolideringsfasen før oppgangen startet som samkjører med det visuelle kursvolumet i chartet. Dette gir et presist bilde av hvor markedet tidligere akkumulerte posisjoner. Volumprofilen avslører at dette området har høyest omsetning, og Point of Control (den lengste mørke linjen) markerer kursnivået hvor det har vært mest handel. Dette gir volumsonen betydelig teknisk tyngde som potensiell støtte ved et kursfall.

Vi ser samtidig at hele oppsiden fra dagens nivå må “tømmes” – altså brytes ned – før kursen igjen møter nytt positivt volumstøtte. Dette forklarer hvorfor kursen potensielt kan falle helt tilbake til den nedre volumsonen før sterk kjøpsinteresse oppstår igjen. I en slik situasjon er det avgjørende å følge med på hvordan kurs og volum oppfører seg når dette området nærmer seg, da det kan indikere et mulig trendskifte eller videre fall.

Vi ser på samspillet satt i system!

Vi ser her på et sammensatt bilde av chartet ovenfor, der hovedfokuset har vært de negative volumsonene. For å understøtte analysen er det lagt på flere tekniske elementer i samme chart, som samlet peker mot at aksjen har økt sannsynlighet for videre nedside.

Aksjen viser flere tekniske svakhetstegn som samlet peker mot videre nedgang. Den mest markante er en aktivert hode-skulder-formasjon, som typisk signaliserer en større trendvending fra toppnivået. Samtidig er den siste stigende trenden brutt, og kursen handles nå under et tidligere horisontalt støttenivå – noe som kan fungere som ny motstand. Gyldig backtest er også gjennomført, og det ligger et bekreftet bruddsignal mot nedre volumsone. Volumprofilen viser også at aksjen befinner seg i et område med lavt historisk handelsvolum, noe som betyr lite teknisk støtte i dette kursintervallet.

Videre handles aksjen under EMA50, og EMA200 med fallende trend – begge forhold som underbygger den svake tekniske utviklingen. Fallende volumsøyler viser samtidig at kjøpsinteressen er avtagende, og kursen ligger under samtlige glidende gjennomsnitt. Samme viser RSI og MACD med fallende topper og lavere bunner. Neste sterke støtte ligger først i den nedre volumsonen, noe som gir rom for videre fall uten vesentlig motstand under dagens nivå. Alt i alt fremstår teknisk risiko som høy, med svak struktur både i kurs, trend og volum.

Dette var kapitlet der vi gikk fra teori til praktisk terreng – fra tanken om støtte og motstand til å faktisk se hvordan markedet trekkes mot de samme punktene igjen og igjen. Og husk: tro ikke alt du ser, men ikke overse det heller. Som han karen i nord som ikke klarte å spise når sola aldri gikk ned – det var dagslys hele døgnet, og han visste ikke når det var lov å spise. Markedet er litt sånn det også: det trenger av og til mørke for å finne balanse.

Legg merke til chartene ovenfor: alle – unntatt ett for formasjoner – peker på en nedtrend. Og som vi var inne på tidligere, handler mye av suksess i markedet om én ting – å begrense tap. Her har du fått en del av oppskriften på nettopp det.

Hva skal vi snakke om nå da? Joda, bla om på neste side for her er det noe voldsomt med volum på gang! Et kapittel med skikkelig trøkk!