– Bruddsignalet er streken som viser at trenden snur, før markedet får det med seg…

De berømte bruddsignalene!

De berømte bruddsignalene – de er magiske! Hvordan kan man forutse at en fallende kniv ikke er fallende lenger? Jo, ved å bruke de samme bruddsignalene, igjen og igjen. De er faktisk litt mer enn magiske; de ser ting før andre i det hele tatt oppfatter at noe er i ferd med å skje. Men for å beregne bruddsignalene som skal snu en trend, trenger man først en trend. Og inne i enhver trend dannes det bruddlinjer som fungerer som tidlige varsler om at trenden kan være på vei mot et brudd. Disse bruddlinjene er kanskje de mest omtalte og misforståtte verktøyene i teknisk analyse, men nettopp derfor er de også blant de mest verdifulle.

Bruddlinjene viser selve triggerpunktet der en trend, en formasjon eller et etablert nivå er i ferd med å endre karakter. De markerer overgangen fra konsolidering til bevegelse, fra tvil til retning – øyeblikket der markedets psykologi blir synlig i sanntid. Du kan bruke bruddlinjer både til å bekrefte at en etablert trend er på vei mot et brudd, og som en del av vurderingen av om en fallende kniv er i ferd med å finne en bunn. Ser du et brudd på en fallende trendlinje som etterfølges av en bekreftelse, får du det første tekniske tegnet på at selgerpresset slipper taket.

På lik linje har man de manuelle bruddsignalene som beregnes ut fra bekreftet brudd på trender eller utløp fra formasjoner, og som gir konkrete nivåer for hvor langt en bevegelse kan strekke seg. Husk: du har bare to typer formasjoner, med et utskudd som kan være de to andre typene – sant? Men et brudd alene holder aldri; en bruddlinje må alltid valideres med et pullback tilbake til nivået som ble brutt. Først når markedet tester nivået og viser at støtte er blitt motstand – eller motsatt – kan du slå fast at bruddet er ekte. Uten denne testen er ethvert bruddsignal bare en påstand. Og på påstander skal man ikke handle – det er det samme som en strategi full av håp!

Alt dette henger uløselig sammen med kursnivå og volum, som sammen skaper moment. Volumet viser hvor mange som deltar, momentet viser styrken i presset, og kursen blir resultatet av disse to kreftene. Når alle signalene peker i samme retning gjennom et brudd, får du de mest pålitelige indikasjonene. Når de spriker, får du advarselen før de fleste andre ser den. Når du forstår hvor bruddet skjedde og hvilket momentum som driver det, kan du deretter beregne hvor langt bevegelsen kan gå – og da kommer Fibonacci-nivåene inn som et naturlig strukturelt verktøy.

Hvorfor blander vi inn Fibonacci her? Jo, fordi det er en naturlig del av helheten. Det handler ikke om magi, men om at tusenvis av tradere følger de samme nivåene og reagerer på dem – og dermed påvirker at markedet igjen følger mønstrene du allerede har sett. Dette kapitlet gjør at du kan ta del i markedspsykologien før de andre ser det. Men hva er Fibonacci?

Fibonacci er et matematisk mønster som brukes i teknisk analyse for å finne naturlige nivåer der prisen kan stoppe, snu eller ta en pause. Nivåene som 38,2 %, 50 % og 61,8 % retracement – pluss noen få andre – kommer fra en tallrekke der hvert tall er summen av de to foregående. I markedet brukes disse prosentene til å måle korrigeringer og potensielle mål i en trend, fordi mange tradere følger de samme nivåene – og dermed forsterker effekten. Fibonacci er et verktøy som de fleste har tilgjengelig i chartverktøyene sine.

Bruddsignalene er derimot manuelt beregnet, og de er basert på høyden på trendkanalen der bruddet kommer ut fra. Du har sikkert sett de rette horisontale pilene vi har lagt inn på chartene når et brudd er bekreftet? Det er bruddsignalene – de som forteller om potensialet etter at aksjen har fått inn et reverserende volum for å endre trenden. De måler rett og slett potensialet for oppsiden ved brudd opp av en nedtrend, og potensialet for nedsiden ved brudd ut av en opptrend. Vi leter fortsatt etter de svake toppene og de sterke bunnene, men nå er de i brudd, og vi setter opp mulighetsbildet for motsatt trend. Det er metodikken i dette kapitlet om de berømte bruddsignalene.

Det er her også Fibonacci kommer inn som en matematisk retracement-modell. Men hva er retracement, da? Jo, retracement er en midlertidig motbevegelse i en eksisterende trend – altså en korreksjon som går motsatt vei av hovedretningen. I en opptrend er en retracement et kort fall, og i en nedtrend er en retracement en kort oppgang. Retracements brukes for å måle hvor langt markedet skal korrigere før trenden fortsetter, og her er Fibonacci-nivåene blant de mest brukte verktøyene.

Modellen vår i teknisk analyse handler om å bruke en kombinasjon av de manuelle bruddsignalene og Fibonacci for å bestemme mulighetsbildet når en trend går i brudd. Inne i en trend bruker man bruddlinjer for å forsøke å understøtte at trenden er i ferd med å bryte. Bruddlinjene inne i en trendkanal kan godt være sammensatt av sekundære trendkanaler, men som regel danner de egne linjer på tvers av de større kanalene.

Husk at trendkanaler etter tommelfingerregelen settes slik: første parallelle linje i en opptrend legges på oversiden av trenden, og i en fallende trend legges første parallell på undersiden. Dette har du lært tidlig i denne boken. Bruddlinjen er motsatt! Tydelig forskjell: bruddlinjene følger undersiden av trenden i en opptrend, og oversiden av trenden i en nedtrend. Vi vil se når trenden går i brudd, inne i trenden med andre ord. Med begge metodene ønsker vi å se når en trend går i brudd – bare på ulike måter og på ulike tidspunkter.

Det gjøres på samme måte når man ser at en kortere trend er i brudd inne i en større trendkanal, og legger på korte bruddsignaler for å se om signalet responderer utenfor trendkanalen. Dette begynner å bli gresk, ja. Litt vanskelig å forstå – vi tegner litt. Det er tross alt først når vi har nok streker, piler, kanaler og nivåer på skjermen til å ligne et moderne kunstverk at ting virkelig begynner å falle på plass.

Vis enkle bruddlinjer på en nedtrend

Vis enkle bruddlinjer inne i en kanal

Forskjell på ordinært bruddsignal og et bullish bruddsignal

Vi ser på chartet under at man legger en primærkanal på punktene i chartet som passer flest ganger satt fra første linje i parallellen som er satt ut fra bunnlinjen. Denne linjen er parallellforskjøvet opp mot topplinjen for der den treffer flest ganger på toppunktene. Helt innenfor ordinær teori for å finne trendkanalen. Derfra ser man hvor bruddet kommer ut av trenden, og beregner bruddsignalet ut fra høyden som trendkanalen gir oss, og plasserer dette i bruddpunktet for å måle den potensialelle oppsiden som bruddsignalet gir oss. Vi ser at denne aksjen har testet helt korrekt på signalet.

I tillegg har man et bullish bruddsignal som tar ut et høyere signal her, basert på samme stigningsgrad for primærtrenden, men de parallelle linjene blir nå plassert helt på toppen og bunnen som er testet ut som falske signaler ut fra primærtrenden. Disser nye linjene angir man med prikket linjer for å skille, som vist under.

Da får man for det første en annen høyde på trendkanalen, men også et høyere punkt i dette senarioet der signalet skal plasseres ut i fra. Det gir et totalbilde som er høyere en det opprinnelige bruddsignalet som vist på chartet under.

Logikken her er at man tar høyde for et bruddsignal også basert på de falske bruddene ut fra primærtrenden, som potensielt bruddsignal ut fra trenden. Det er i mange tilfeller at en aksje får inn et moment som tilsier at det skal ta ut det opprinnelige bruddsignalet med videre volum, slik at man skal få en breakover på bruddsignalet. Da vil et såkaldt bullish bruddsignal bli neste signal på oversiden.

Slike bullish bruddsignal som vist her, gjelder også for bearish signaler når bruddet er på nedsiden av trendkanalen, for eksempel i en stigende trend som går i brudd på nedsiden. Da tegner man primærtrenden som danner grunnlaget for det ordinære bruddsignalet, og legger tilsvarende paralleller som striplet linjer der man har de falske bruddene ut av trenden. På lik linjen vil man da sette en bearish bruddsignal lengre ned enn det første ordinære bruddsignalet som trenden gir deg.

Vis enkle bruddlinjer som går i brudd og starten på en dannelse på en formasjon

Vis bruddsignalene i et klart brudd

Vis bruddsignalene inne i en sekundær nedtrend